Aktiv renteforvaltning

Skrevet av Åsmund Norland
Junior Porteføljeforvalter

Som investor kan det være lurt å ha eksponering i både aksjer og renter. Renter kan gi en ukorrelert avkastning ifht aksjer, og ofte fungere risikodempende (hvis man har nok durasjon). Det kan også brukes som et virkemiddel for å treffe den enkeltes risikopreferanse for hele investeringsporteføljen.

134 rentefond hos Nordnet – Hvordan velge riktig?

Det finnes i dag 134 rentefond hos Nordnet, alle med ulike mandater og egenskaper. Alle fondene har ulike egenskaper/nøkkeltall og vil oppføre seg ulikt. Dette inkluderer nøkkeltall som:

• Modifisert durasjon
• Kredittpåslag
• Kredittdurasjon

Disse faktorene er med på å bestemme avkastningen du får. Vi overvåker universet av fond sammen med deres nøkkeltall og tar løpende vurderinger på hvilke fond med påfølgende nøkkeltall vi ønsker å ha i porteføljen, gitt utvikling og utsikter.

Statisk rentefond vs. aktiv renteforvaltning

Vi opplever at mange av fondene har ganske statiske mandater og opererer i spissede segmenter. Det vil si at de operer statisk i sitt segment, uten å ta en vurdering på om det er det riktige segmentet å være i akkurat nå (Litt som at et tech-aksjefond alltid vil eie tech aksjer, uten å ta en vurdering på om tech-sektoren kommer til å være bra fremover).

Med AlphaSpar sin renteforvaltning så har du en proff aktør som aktivt overvåker disse fondene og manøvrerer seg rundt i de ulike segmentene og posisjonerer seg ut ifra utvikling og utsikter til kredittpåslag og rentenivå. Vi har over tid bevist at det er mulig å skape god risikojustert avkastning ved å manøvrere de ulike segmentene over tid.

Et praktisk eksempel på aktiv renteforvaltning

Gjennom 2024 hadde vi en stor posisjon i et fond med:

• Høy modifisert durasjon (renterisk)
• Høy kredittdurasjon(løpetid)

Dette vil si at det er mer utsatt for endringer i kredittpåslag, men også for endringer i forventninger til styringsrenten. Dette ga god ekstra (risikojustert) avkastning når kredittpåslaget i falt med rundt 2%-poeng i første halvdel av året, og senere når renteforventningene skiftet fra 0 til 7 kutt (1,75%-poeng) i andre halvdel. Dette var store bevegelser.

Når det da var forventet 7 rentekutt, og kredittpåslaget var nær all-time-low, så virket det sannsynlig at det ikke var så mye mer å gå på. Vi solgte oss da betydelig ned i dette fondet og gikk for en eksponering med:

• Lavere modifisert durasjon (renterisk)
• Lavere kredittdurasjon(løpetid)

Dette byttet medførte da at hvis renteforventninger og kredittpåslag er uendret, så får vi samme avkastning, men hvis kredittpåslaget går ut, eller renteforventningene går opp, så taper vi mindre enn med det fondet vi opprinnelig hadde. Renteforventningene kom opp (til nå 3 kutt), mens kredittpåslaget er uendret. Dette viste seg å være et godt bytte.

Dette eksemplet illustrerer også poenget med at det ikke nødvendigvis lønner seg å kjøpe ett statisk fond å holde det over tid. De fondene som gjorde det best i 2024 (typisk HY-fond med lang løpetid som fikk en ekstra kursgevinst når påslaget falt), har potensiale til å få en betydelig del av avkastningen ødelagt i 2025, om kredittpåslaget skulle bevege seg tilbake mot mer normale nivåer. Dette tror jeg ikke «folk flest» er klar over.